Reiseskildring

Olivia: Safari i Zimbabwe

Dag 1
Barna var litt ekstra spente da de våknet på julaften morgen, og vi også. Det er noe spesielt med å gjennom barna få oppleve litt av spenningen vi selv følte som barn ved spesielle høytider. Vi nøt en hyggelig frokost på gjestehuset vårt. Barna fikk hver sin julegave før vi pakket sammen og gjorde oss klare for å forlate Botswana for denne gang.

Vi krysset grensen og forlot Botswana bak oss. For Markus var det en spesiell opplevelse å komme tilbake til Zimbabwe. Sist han besøkte Zimbabwe var han 6 år gammel. Begge foreldrene hans er født på landsbygda i Zimbabwe. Begge besteforeldre og oldeforeldrene har tilbrakt mange år i landet, noe som har gjort at Zimbabwe alltid har vært en del av oppveksten hans, og situasjonen i landet har vært et hett samtaleemne under familiesammenkomster. Zimbabwes villmark møtte oss, og vi kjørte gjennom Zambezi nasjonalpark. Det er alltid en herlig følelse å krysse en landegrense. Visumprosessen tok litt tid, men vi kunne være utendørs hele tiden, så det gjorde det litt enklere med barna. De første dagene bodde vi på Shongwe Lookout. Det var herlig å komme til resepsjonen og bli møtt av en hyggelig restaurant med bassengområde og frodig hage. Det er en ny lodge som har eksistert i tre år, og det merkes på innredningen og rommene, veldig fresht og pent. På Shongwe Lookout hadde vi en fin jul sammen med flere andre barnefamilier. På kvelden, etter litt julegaveutdeling, og når det begynte å bli sengetid for barna, hørte vi trommelyder og skyndte oss opp til restauranten. Der var det et kor som sang julesanger. Det ble en herlig avslutning på julaften.

Dag 2
Barna ville raskt ut og leke med de nye lekene sine og de nye vennene sine. Til lunsj ble det servert juletre-pizza, en pizza formet som et juletre med hele basilikablad for å få den grønn. På ettermiddagen begynte det å regne, så vi dro til Victoria Falls Hotel for å se den vakre utsikten over nasjonalparken og broen over fossefallet, som har vært der siden 1905. Vi spiste middag der før vi dro tilbake til lodgen for litt lek for barna før leggetid. Victoria Falls er uten tvil en av Zimbabwes mest populære destinasjoner for turister å besøke. I tillegg til de mektige fossefallene tilbys aktiviteter som safari i Zambezi nasjonalpark, bare 5 minutter fra byen kan man se løver, elefanter, giraffer, sebraer og mye mer. Vic Falls, som byen kalles på folkemunne, er også ideell for de som søker spenning og adrenalin. Hvorfor ikke hoppe i bungee jump rett ved fossene, eller zip line, fly helikopter over fossene, eller kjøre firehjuling i villmarken.

Dag 3
Vi forlenget oppholdet vårt i Victoria Falls med to netter for å ha tid til å se hotellene uten stress. Vi byttet overnatting til Beyate Guest Lodge, og Markus tok med Ola på en hotellrunde. Da de kom tilbake, badet vi i bassenget. Det var også da Ola virkelig lærte å svømme. Vi hadde allerede tatt av flytevestene dagen før, og han ble nok ekstra motivert av å se en treåring svømme uten hjelpemidler.

Dag 4
Endelig var det tid for hovedattraksjonen i Victoria Falls, nemlig en tur i nasjonalparken for å se fossen. Markus var ekstra spent på å ta et lignende bilde som besteforeldrene Judith og Josef hadde tatt med sine små barn på 50-tallet. Men det er lettere sagt enn gjort å arrangere et bilde med to små barn. Etter mange forsøk var vi fornøyde med bildene. Victoriafallene er et av verdens syv underverker, og det var fantastisk å oppleve. Det var så mange forskjellige utsiktspunkter, og fossen var mye større enn vi hadde trodd, den strakte seg nesten 2 km. På noen steder hvor det falt mye vann, føltes det som regn, og vi ble ganske våte, men det var ganske behagelig med tanke på den varme spaserturen. Vi dro tilbake til lodgen og spiste lunsj, deretter hadde vi en avslappende ettermiddag ved bassenget.

“Så var det tid for det store eventyret - nemlig en helikoptertur. Følelsen av å fly disse 11 minuttene over Victoriafallene var helt magisk! Naturligvis var det mye penger, men det var virkelig verdt det!”

Dahl

Dag 5
Vi trosset varmen og gikk en tur til byen, som egentlig består av en hovedgate og et veikryss. En klassisk afrikansk småby, der turisme er den viktigste inntektskilden. Imidlertid var det få turister på grunn av koronapandemien. På vei tilbake tok vi en drosje, og kort tid etter begynte det å regne. Etter litt bading og lek, og når regnet hadde gitt seg, gikk vi ut igjen for å besøke et nybygd hotell som ennå ikke hadde åpnet. I Victoria Falls er det et stort utvalg av ulike hoteller og lodger, store og små, og noe for enhver smak. Derfor er det ekstra viktig for oss å besøke så mange som mulig og velge våre favoritter. Vi hadde en hyggelig middag på hotellet og forberedte bagasjen for morgendagens reise til Hwange National Park.

Dag 6
Vi forlot Victoria Falls i kraftig regnvær, og etter knappe tre timer var vi fremme ved vår lodge, Elefant Eye. Vi ble ønsket velkommen med en forfriskende drink. Elefant Eye er en veldig hyggelig camp med bare 8 eksklusive telt. Ola var glad for å komme til et nytt overnattingssted med basseng. Vi badet før lunsj, og etterpå slappet vi av i teltet vårt. Vi prøvde utendørsdusjen, det er noe spesielt med å dusje utendørs i naturen. Hwange National Park er en av Zimbabwes mest kjente parker og dekker et område på 14,651 km2. I Hwange lever over 100 forskjellige pattedyrarter, og over 400 forskjellige fuglearter er observert i parken. Etter en hyggelig lunsj ventet ettermiddagssafari. Vi så elefanter som kjølte seg ned i et vannhull. I skumringen stoppet vi for en sundowner, ikke langt unna beitet sebraer, gnuer og antiloper. Det ble mørkt på vei tilbake, så det var ekstra spennende å se etter lysende øyne i busken. Vi så giraffer, og også ildfluer som blinket i mørket. Når vi kom tilbake til lodgen, var bålet tent, og vi spiste en god middag med manageren og hans familie. Vi sov alle godt i en veldig bred seng.

Dag 7
Etter frokost satt vi oss i safarijeepen igjen for en safari og for å besøke ulike overnattingssteder i området. Hwange National Park er kjent for sine store elefantflokker, men også muligheten til å se ville hunder trekker til seg mange turister. Hwange nasjonalpark er perfekt å kombinere med Victoria Falls, da det bare tar 2 timer å komme til parken. Etter flotte opplevelser i parken returnerte vi til overnattingsstedet for lunsj. Vi nøt en rolig ettermiddag på lodgen. Om kvelden fikk vi delta i feiringen av managerens datter som hadde bursdag. Kjøkkenteamet kom syngende inn med en kake, det var en hyggelig overraskelse.

Dag 8
Store deler av den siste dagen i året tilbrakte vi på veien mellom Hwange og Matopos. Det var en spesiell følelse som kom over oss mens vi kjørte gjennom Zimbabwe. Det er et utrolig vakkert land, med villmark så langt øyet kan se. Langs veien så vi også hytter og buskap som krysset veien. Landet har siden uavhengigheten for omtrent 40 år siden, stadig slitt med store politiske problemer og har lidd under Mugabes diktatur. Dette merket vi også i form av dårlige veier, mangel på bensin på bensinstasjoner, vanskeligheter med å få tak i vekslepenger og lokalbefolkningen som helst ikke bruker lokal valuta. Etter omtrent 5 timer kom vi frem til Matopos nasjonalpark. Parken er kjent for sine steinformasjoner, gigantiske steiner stablet oppå hverandre som skaper et eventyrlig landskap. Parken er også kjent for sine klippebilder, som er laget av buskmenn som levde i området for omtrent 1200 - 500 år siden. Overnattingsstedet vårt, Matopos Hill Lodge, hadde fantastisk utsikt i alle retninger. Lodgen hadde en veldig innbydende svømmebasseng som vi tok en dukkert i. Max fulgte Ola's eksempel og var uvanlig tapper i vannet. Hytten vår var veldig sjarmerende og besto for det meste av steinvegger. Vi spiste middag og sovnet litt før midnatt.

Dag 9
Markus og Ola gjorde seg klare for neshornsporingstur. Det var en spennende opplevelse, de møtte opp med sin guide og begynte å vandre inn i bushen. Etter litt over 1 km fikk de se to neshorn stå i skyggen under et tre. På guidens instruksjoner begynte de å nærme seg, guiden tok opp sand for å sjekke hvilken vei vinden blåste. Neshornet har veldig dårlig syn, og guiden forklarte at det var viktig at de oppdaget vår tilstedeværelse uten å bli overrasket. Det hvite neshornet er vanligvis ikke aggressivt med mindre det føler seg truet. På ettermiddagen dro vi på en fjelltur sammen med guiden vår. Det var en veldig vakker sti med utsikt over åsene og steinformasjonene. På noen steder var det litt bratt og glatt, men vi kom oss opp til toppen og tilbake uten større problemer og i godt humør. Den typen aktiviteter er flotte å gjøre som en familie. Barna fant steiner som de kastet og pinner som de begynte å tegne med i sanden. Det handler om å finne en balanse mellom å komme til målet raskt og å la barna bruke fantasien sin langs veien. Det ble en flott start på det nye året.