Å bo og leve i Kenya: En personlig beretning om hverdagslivet

Våren 2012 flyttet jeg til Kenya igjen. Jeg sier "igjen" fordi jeg også bodde her hele barndommen min. Når du først forelsker deg i Kenya, er det vanskelig å holde seg unna, det er jeg selv og mange andre et bevis på. Nå jobber jeg som misjonær i den lutherske kirken her, med fokus på arbeid med barn og ungdom. I skrivende stund har jeg bodd i dette landet med kontraster i over 11 år, og jeg kan med god samvittighet si at det begynner å føles som hverdag nå. La meg gi deg en liten innsikt i hvordan en hverdag i Kenya kan se ut.

Naturens mangfold og Kenyas skjønnhet

Å bo i Kenya er å bli fascinert over hvor vakkert det er. Varme solnedganger som er over på en halvtime. Det friske høylandet som strekker seg ut med grønne teplantasjer så langt øyet kan se. Regnskogens rolige høyde med høy oksygeninnhold. Hundre år gamle trær som inspirerer respekt og ærefrykt. Åpne savanner med ville dyr, en natt i telt der du hører flodhester beite utenfor og løvene brøler et sted i den afrikanske natten. Røde jordveier der kvinner går stolt med dagens markedskupp i en kurv på hodet.

Kystens avslappede tempo med lange hvite sandstrender, der du går kledd i en kanga hele dagen. Mellom dyppene i havet kjøper du fantastisk god italiensk is i nærmeste gelateria (en arv fra de mange italienske innvandrerne som fortsatt bor her).

Her finner du alle våre safarireiser til Kenya

Å bo i Kenya er også å skremmes over hvor stygt det kan være. Veiskuldre fylt med plastposer og flasker. Søppelfyllinger her og der i nesten hver lille landsby. Hunder som er forsømt. Esler som drar altfor tunge lass. Gatebarn som driver målløst rundt, høye av limdamp. Handikappede som tigger hver dag på Nairobis røykfylte gater.

Møtet med kenyansk kultur og gjestfrihet

Å bo i Kenya er å undres over menneskers vennlighet. Kvinnen som låner ut støvlene sine når det regner og vi er på hjemmebesøk. Sømstuen som gir meg en plastpose når jeg prøver å balansere alle mine kjøpte varer i armene, når jeg passerer henne på vei fra markedet. Måltider der det alltid er plass til en ekstra gjest. Mennesker som alltid hilser. Her forstår de virkelig kunsten å glede seg over fremmede og vise gjestfrihet.

Dagliglivet og dets utfordringer

Å bo i Kenya er også å lære en ny kultur. Det er å bli kalt tykk og innse at det er en kompliment. Det er å ikke spørre "vil du ha te?" men heller si "velkommen på te!", fordi det tidligere kan bety at du egentlig ikke ville tilby te. Det er å ha en kjole som dekker knærne, og en underkjole. Det er å amme barnet ditt fritt i hvilket som helst selskap. En kvinnes bryst er ikke oversexualisert i dette landet. Det er å lære å spise med hendene, og også lære å spise det som tilbys, enten det er innmat eller hjemmelaget surmelk. Det er å lære å vente, vente, vente. Sjelden eller aldri begynner noe når det er sagt. Forresten, klokken er 10 helt til den slår 10.59.

Å bo i Kenya er å lære nye språk. Og virkelig lære dem fordi folk er så pratsomme. Det er å lære å kjøre bil på nytt. På gjørmete veier med firehjulstrekk. Det er å lære en helt ny trafikkultur. På smale landeveier der du deler plass med busser som kjører forbi selv om en bil kommer imot samtidig som en flokk kuer rolig krysser veien. På samme vei er det uendelig med motorsykler som kjører litt som de vil og med de mest varierte lastene, samtidig som du prøver å oppdage alle hull i tide.

Det er å ikke tro dine egne øyne når du presser inn enda en passasjer i en matatu (offentlig transportmiddel), og konduktøren henger ut av den åpne døren hele reisen. Det er også å få nedsatt hørsel før eller senere. Enten i matatu hvor de spiller øredøvende musikk så hjertet mister rytmen av bassen. Eller ved en begravelse, som faktisk ligner mer på en disco enn tradisjonelle vestlige begravelser.

Kontrastenes land

Å bo i Kenya er å møte fattigdom. Mennesker som trenger penger til skoleavgift. Penger til mat. Penger til såkorn. Penger til transport. Til slutt begynner du å tro at folk bare ser penger i den hvite hudfargen din. Å bo i Kenya er også å få tykkere hud. Lære å spørre om behovene virkelig er akutte. Lære å si nei når ukjente menn ber om telefonnummeret ditt. Men det er også å lære å gi. Innse at et delt liv er et velsignet liv, noe de vet så godt her.

Å bo i Kenya er å lære hva korrupsjon er. Valgfusk. Rettssaker som renner ut i sanden. Medisin som koster selv om den burde være gratis. Å ikke få ut et lik fra bårehuset uten litt penger imellom. Politikere som deler ut penger til sine velgere. Politimenn som tar bestikkelser fra trafikanter. Slippe unna bøter bare man gir en slant. Kjøpte førerkort. Kjøpte eksamener fra universitetet. Lønninger som uteblir i flere måneder. Penger som bare forsvinner og som var tenkt å hjelpe utsatte. Alt dette mens folk sulter av tørken. Å bo i Kenya er å bli frustrert, ikke tro sine egne ører og risikere å bli likegyldig overfor denne enorme, stinkende korrupsjonen.

Å bo i Kenya er å omgås med folk. Bli spurt og stilt spørsmål ved når jeg bor alene i et stort hus. Det er å aldri vite hvor man skal sove når man er på besøk hos noen, før det er leggetid. Noe man heller ikke kan påvirke så mye ettersom det skal spises kveldsmat først, og den kan komme ukristeligt sent. Det er å innse at en kirkebenk aldri blir full. Ikke en pikipiki (motorsykkel) heller for den del. Alt er mulig i Kenya, og det er ingen overdrivelse!

Å bo i Kenya er å bo i et land hvor folk er veldig religiøse. Om du ikke tror på Gud stikker du ut fra mengden. For her trengs virkelig Gud! Har du ikke mer enn så at du akkurat klarer hverdagen, innser du at livet ikke kan leves uten Gud. Han som forsørger. Det er også å ha noen å vende seg til når nøden rammer. I vesten er vi litt for bedøvet av sosialt sikkerhetsnett, teknologi og et fungerende samfunn for å innse hvor liten mennesket egentlig er. I Afrika vet man. Her er døden ikke noe fremmed. Si den kenyaner som ikke har mistet et familiemedlem.

Å bo i Kenya er å alltid våkne til fuglesang klokken syv om morgenen. Det er å nyte en emaljekopp full med søt, het chai og en fersk mandazi til, mens man sitter i en hytte og svetter. Det er å prute på markedet sammen med hundrevis av andre. Finne fargerike stoffer, kjøpe litt for mange stoffer. Så sy opp en skreddersydd kjole for 8€. Det er å ha kurven full med solmoden frukt som smaker himmelsk. Det er å se REGNET komme etter en støvete pause på flere måneder. Se hvordan det blåser opp, himmelen blir mørkeblå og lynene slår ned i ett med voldsomme smell. Se hvordan tørre elveløp igjen flommer med vann. Se hvordan det grønne kommer tilbake etter bare ett stort regn. Det er å gå på kveldstur og høre kubjellene stille klinge et sted i dalen, stoppe og snakke med folk på stiene, se hvordan fjellene farges i gull og til slutt se solen igjen gå ned bak dem. Enda en dag i Afrika er til ende.

Nysgjerrig på Kenya? Her finner du flere artikler om dette fantastiske landet.

• Maria: Safari i Kenya
• Gina: Safari i Kenya & Malindi
• Jennie: Safari i Kenya & Diani Beach
• Viktoria & Jakob: Safari Masai Mara & Mombasa
• Sara: Safari Samburu og Mombasa
• 15 Uforglemmelige Opplevelser langs Kenyas Vakre Kyst